søvnig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

søvnig (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som kjenner behov for søvn.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Av søvn + -ig.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
søvnig søvnig søvnig søvnige søvnige (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
søvnig søvnigere søvnigst (bokmål/riksmål)
søvnig søvnigare søvnigast (nynorsk)

Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Adjektiv[rediger]

søvnig

  1. søvnig