søvnig

Norsk

Adjektiv

søvnig (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Som kjenner behov for søvn.

Andre former

• søvnug (nynorsk)

Etymologi

Av søvn + -ig.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
søvnig	søvnig	søvnig	søvnige	søvnige	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
søvnig	søvnigere	søvnigest	(bokmål/riksmål)
søvnig	søvnigare	søvnigast	(nynorsk)

Oversettelser

som kjenner behov for søvn

dansk: søvnig da(da) engelsk: sleepy en(en) esperanto: dormema eo(eo)

interlingua: somnolente ia(ia) svensk: sömnig sv(sv) tysk: schläfrig de(de)

---

Dansk

Adjektiv

søvnig

1. søvnig