saklighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

saklighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være saklig.
  2. Resultatet av å være saklig.

Etymologi[rediger]

Fra saklig + -het.

Antonym[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en saklighet sakligheten sakligheter saklighetene (bokmål)
saklighet sakligheta sakligheter saklighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.