seilfart
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]seilfart m og f (bokmål), c (riksmål)
- (om eldre forhold) det å ferdes på sjøen i seilskip, oftest om organisert virksomhet, som i handelsøyemed
- en seilas, en enkelt tur med en seilbåt ell. seilskip
Andre former
[rediger]- seglfart (bokmål/nynorsk)
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ei) seilfart | seilfarta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| seilfart | seilfarta | seilfarter | seilfartene | (bokmål/riksmål) |
| (en) seilfart | seilfarten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| en seilfart | seilfarten | seilfarter | seilfartene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
[rediger]virksomhet på sjøen i seilskip
|
|
seilas — se seilas