selviskhet

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

selviskhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være selvisk.
  2. (utellelig) Resultatet av å være selvisk; egoisme.

Etymologi[rediger]

Fra selvisk + -het.

Antonym[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) selviskhet selviskheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
selviskhet selviskheta selviskheter selviskhetene (bokmål/riksmål)
(en) selviskhet selviskheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en selviskhet selviskheten selviskheter selviskhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.