sjargong

Norsk

Substantiv

sjargong m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Spesiell uttrykksmåte mellom personer innen et fagfelt eller en egen gruppe, som er vanskelig forståelig for utenforstående.

Etymologi

Fra fransk jargon

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein sjargong	sjargongen	sjargongar	sjargongane	(nynorsk)
en sjargong	sjargongen	sjargonger	sjargongene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• slang
• terminologi

Oversettelser

Uttrykksmåte mellom personer innen et fagfelt eller en egen gruppe

dansk: jargon da(da) c engelsk: jargon en(en) finsk: jargon fi(fi) fransk: jargon fr(fr) m italiensk: gergo it(it) m nederlandsk: jargon nl(nl) n

russisk: жаргон ru(ru) m spansk: jerga es(es) f svensk: jargong sv(sv) c tyrkisk: jargon tr(tr) tysk: Jargon de(de) m volapük: jargon vo(vo)