sjargong

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

sjargong m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Spesiell uttrykksmåte mellom personer innen et fagfelt eller en egen gruppe, som er vanskelig forståelig for utenforstående.

Etymologi[rediger]

Fra fransk jargon

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein sjargong sjargongen sjargongar sjargongane (nynorsk)
en sjargong sjargongen sjargonger sjargongene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]