skrutrekker

Norsk

Substantiv

skrutrekker m (bokmål), c (riksmål)

1. redskap for å skru skruer

Andre former

• skrutrekkar, skrutrekkjar (nynorsk)

Etymologi

Sammensatt av skru + trekker.

Synonymer

• skrujern

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
skrutrekker	skrutrekkeren	skrutrekkere	skrutrekkerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

redskap

dansk: skruetrækker da(da) c engelsk: screwdriver en(en) finsk: ruuvimeisseli fi(fi) fransk: tournevis fr(fr) m gresk: κατσαβίδι el(el) n italiensk: cacciavite it(it) m japansk: スクリュードライバー ja(ja) (sukuryūdoraibā) kinesisk: 螺絲刀 zh(zh), 螺丝刀 zh(zh) koreansk: 나사돌리개 ko(ko)

portugisisk: chave de fenda pt(pt) f rumensk: şurubelniţă ro(ro) f russisk: отвертка ru(ru) f slovensk: izvijač sl(sl) m spansk: destornillador es(es) m svensk: skruvmejsel sv(sv) c tysk: Schraubenzieher de(de) m, Schraubendreher de(de) m ungarsk: csavarhúzó hu(hu)

Referanser

• «skrutrekker» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «skrutrekker» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).