skulke

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

skulke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å utebli fra noe (spesielt om skole eller arbeid) uten lovlig grunn.
    Jeg skulket skolen på fredag.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å skulke, skulka skulkar skulka har skulka skulk, skulke, skulka skulkande skulkast (nynorsk)


å skulke skulker skulka har skulka skulk skulkende skulkes (bokmål)


å skulke skulker skulket har skulket skulk skulkende skulkes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]