skulke

Norsk

Verb

skulke (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Å utebli fra noe (spesielt om skole eller arbeid) uten lovlig grunn.

   Jeg skulket skolen på fredag.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å skulke, skulka	skulkar	skulka	har skulka	skulk, skulke, skulka	skulkande	skulkast	(nynorsk)
å skulke	skulker	skulka	har skulka	skulk	skulkende	skulkes	(bokmål)
å skulke	skulker	skulket	har skulket	skulk	skulkende	skulkes	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

Oversettelser

{{overs|en|skip}, skive en(en), wag en(en), truant en(en), play truant en(en), play hooky en(en) (US)

svensk: skolka sv(sv) tysk: schwänzen de(de), blaumachen de(de), blau machen de(de)