skulke

Norsk

Verb

skulke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Å utebli fra noe (spesielt om skole eller arbeid) uten lovlig grunn.

   Jeg skulket skolen på fredag.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv
å skulke	skulkar	skulka	har skulka	skulke / skulka / skulk	skulkande	skulkast	(Nynorsk)
å skulke	skulker	skulka	har skulka	skulk	skulkende	skulkes	(Bokmål)
å skulke	skulker	skulket	har skulket	skulk	skulkende	skulkes	(Bokmål/Riksmål)

Oversettelser

Oversettelser

{{overs|en|skip}, skive en(en), wag en(en), truant en(en), play truant en(en), play hooky en(en) (US)

svensk: skolka sv(sv) tysk: schwänzen de(de), blaumachen de(de), blau machen de(de)