skunke
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
skunke (bokmål/riksmål)
- Å knabbe noe ;å skaffe til veie noe på en tvilsom måte.
Andre former[rediger]
- skunkje (nynorsk)
Substantiv|skunk
Etymologi[rediger]
Fra Vestmarka skunke
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å skunke | skunker | skunket | har skunket | bokmål/riksmål | |||
å skunkje | skunkar | skunkja | har skunkja | nynorsk |