skunke
Utseende
Norsk
[rediger]Verb
[rediger]skunke (bokmål/riksmål)
- Å knabbe noe ;å skaffe til veie noe på en tvilsom måte.
Andre former
[rediger]- skunkje (nynorsk)
Substantiv|skunk
Etymologi
[rediger]Fra Vestmarka skunke
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (uregelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å skunke | skunker | skunket | har skunket | bokmål/riksmål | |||
| å skunkje | skunkar | skunkja | har skunkja | nynorsk | |||