slitasje

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

slitasje m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. de skader som oppstår ved normal bruk, det at noe litt etter litt blir i dårligere stand
    Skadene på gulvet må regnes som normal slitasje og skal derfor ikke dekkes av depositumet.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein slitasje slitasjen slitasjar slitasjane (nynorsk)
slitasje slitasjen slitasjer slitasjene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]