smeigedag
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]smeigedag m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (opprinnelig) den siste godværsdagen før et kraftig uvær kommer inn på kvelden.
- en solfylt, stille og varm dag.
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein smeigedag | smeigedagen | smeigedagar | smeigedagane | (nynorsk) |
| en smeigedag | smeigedagen | smeigedager | smeigedagene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Døme
[rediger]Det var ein skikkeleg smeigedag.
Språkhistorie
[rediger]Først brukt av Vilhelm Krag i artikkelen Feriebreve sørfra i Tidens Tegn i 1916.
Område
[rediger]- Sørlandet.
Referanser
[rediger]- «smeigedag» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).