snakkesalig

Norsk

Adjektiv

snakkesalig (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. som gjerne snakker mye, er villig til eller glad i å prate
   • Lin var middels høy, med høy panne og et rundt, livlig ansikt, og det ble snart tydelig at han var snakkesalig og omgjengelig. 
     – Ultimatum, Matthew Glass

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
snakkesalig	snakkesalig	snakkesalig	snakkesalige	snakkesalige	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
snakkesalig	meir snakkesalig	mest snakkesalig	(nynorsk)
snakkesalig	mer snakkesalig	mest snakkesalig	(bokmål/riksmål)

Synonymer

• pratsom / pratsam
• skravlet / skravlete
• pratesyk / pratesjuk
• taletrengt / taletrengd

Oversettelser

som gjerne snakker mye

dansk: snakkesalig da(da)

engelsk: talkative en(en), chatty en(en) fransk: bavard fr(fr), loquace fr(fr) nederlandsk: praatgraag nl(nl), praatziek nl(nl) tysk: gesprächig de(de)

Dansk

Adjektiv

snakkesalig

1. snakkesalig