snakkesalig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

snakkesalig (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. som gjerne snakker mye, er villig til eller glad i å prate
    • Lin var middels høy, med høy panne og et rundt, livlig ansikt, og det ble snart tydelig at han var snakkesalig og omgjengelig. 
      – Ultimatum, Matthew Glass

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
snakkesalig snakkesalig snakkesalig snakkesalige snakkesalige (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
snakkesalig meir snakkesalig mest snakkesalig (nynorsk)
snakkesalig mer snakkesalig mest snakkesalig (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]


Dansk[rediger]

Adjektiv[rediger]

snakkesalig

  1. snakkesalig