snowboard

Norsk

Substantiv

Snowboard (1)

snowboard n (unormert)

1. brett brukt innen skisport, der begge bena er festet til brettet

Etymologi

Fra engelsk snowboard.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
snowboard	snowboardet	snowboard	snowboardene	(bokmål/riksmål)
snowboard	snowboardet	snowboard	snowboarda	(bokmål)
eit snowboard	snowboardet	snowboard	snowboarda	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• snøbrett

Oversettelser

snøbrett — se snøbrett

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

snowboard n

1. snowboard

Etymologi

Fra snow + board

---

Engelsk

Substantiv

snowboard (flertall: snowboards)

1. snowboard

Verb

snowboard (tredje person entall presens snowboards, presens partisipp snowboarding, preteritum og perfektum partisipp snowboarded)

1. stå på snowboard, kjøre (på et snowboard)