solucan
Tyrkisk
[rediger]
Substantiv
[rediger]solucan
Etymologi
[rediger]Fra osmantyrkisk صوغلجان (soğulcan) < urtyrkisk *sïbuĺgan.
Uttale
[rediger]- IPA: [sɔɫuˈd͡ʒɑn]
Grammatikk
[rediger]| entall | flertall | |
|---|---|---|
| nominativ | solucan | solucanlar |
| akkusativ | solucanı | solucanları |
| dativ | solucana | solucanlara |
| lokativ | solucanda | solucanlarda |
| ablativ | solucandan | solucanlardan |
| genitiv | solucanın | solucanların |