sommerdag

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

sommerdag m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. dag om sommeren

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

sommer + dag

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein sommerdag sommerdagen sommerdagar sommerdagane (nynorsk)
en sommerdag sommerdagen sommerdager sommerdagene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.