spenning

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

spenning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Det at noe er spennende; ofte brukt i fortellinger, drama og så videre for å skape interesse.
  2. Om stemning, forhold mellom personer.
  3. (elektrisitet, fysikk) Det at noe har elektrisitet i seg; et mål på den potensielle differansen av elektrisk ladning mellom to punkter; ofte angitt med enheten U på norsk, på engelsk V eller E.
  4. (mekanikk) Størrelse som angir kraft som virker på et legeme, per areal.
  5. Det å spenne noe; sette fast, eller sette noe i bestemt posisjon, ofte med fysisk kraft.

Etymologi[rediger]

Av spenne + -ing.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en spenning spenningen spenninger spenningene (bokmål/riksmål)
spenning spenninga spenninger spenningene (bokmål/riksmål)
ei spenning spenninga spenningar spenningane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]