spenning

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

spenning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Det at noe er spennende; ofte brukt i fortellinger, drama og så videre for å skape interesse.
  2. Om stemning, forhold mellom personer.
  3. (elektrisitet, fysikk) Det at noe har elektrisitet i seg; et mål på den potensielle differansen av elektrisk ladning mellom to punkter; ofte angitt med enheten U på norsk, på engelsk V eller E.
  4. (mekanikk) Størrelse som angir kraft som virker på et legeme, per areal.
  5. Det å spenne noe; sette fast, eller sette noe i bestemt posisjon, ofte med fysisk kraft.

Etymologi[rediger]

Av spenne + -ing.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en spenning spenningen spenninger spenningene (bokmål/riksmål)
spenning spenninga spenninger spenningene (bokmål/riksmål)
ei spenning spenninga spenningar spenningane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]