sprøyte

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

sprøyte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Et redskap bestående av et stempel i en sylinder, som presser en væske eller en gass ut gjennom en liten åpning (f.eks. ved en nål). Brukes for å overføre substanset til eller fra ellers utilgjengelige steder; ofte brukt på menneskekroppen.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei sprøyte sprøyta sprøyter sprøytene (bokmål/nynorsk)
sprøyte sprøyten sprøyter sprøytene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

sprøyte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å tilføre (sende ut) et stoff i form av væske, f.eks. insektsgift, maling, el.

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å sprøyte, sprøyta sprøytar sprøyta har sprøyta sprøyt, sprøyte, sprøyta sprøytande sprøytast (nynorsk)


å sprøyte sprøyter sprøyta har sprøyta sprøyt, sprøyte sprøytende sprøytes (bokmål)


å sprøyte sprøyter sprøytet har sprøytet sprøyt, sprøyte sprøytende sprøytes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]