stamme

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på nynorsk: stamme – leksikonoppføring

Wikipedia nn

Substantiv[rediger]

trestammer (1)

stamme m (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (botanikk) vedaktig stengel; trestamme
  2. kjerne, hoveddel av noe
  3. folkegruppe
  4. dyregruppe som lever i et visst område.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn (bokmål, nynorsk) & hunkjønn (nynorsk))
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
stamme stammen stammer stammene (bokmål/riksmål)
ein stamme stammen stammar stammane (nynorsk)
ei stamme stamma stammer stammene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

stamme (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. komme fra
    De stammer fra Tyskland.
  2. snakke ujevnt
    Hun stammet en del mens hun holdt talen.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å stamme, stamma stammar stamma har stamma stamm, stamme, stamma stammande stammast (nynorsk)


å stamme stammer stamma har stamma stamm stammende stammes (bokmål)


å stamme stammer stammet har stammet stamm stammende stammes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]