standhaftighet
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]standhaftighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- det å stå fast ved en beslutning og ikke gi etter for motgang, vanskeligheter eller fristelser
Andre former
[rediger]- standhaftigheit (nynorsk)
Etymologi
[rediger]Fra standhaftig + -het.
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en standhaftighet | standhaftigheten | standhaftigheter | standhaftighetene | (bokmål/riksmål) |
| standhaftighet | standhaftigheta | standhaftigheter | standhaftighetene | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]det å ikke gi etter
|
|
Referanser
[rediger]- «standhaftighet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «standhaftighet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).