statsborgerskap
Norsk
[rediger]
Substantiv
[rediger]statsborgerskap n (bokmål/riksmål)
- det å være statsborger; det å være lovlig borger i en stat
Andre former
[rediger]- statsborgarskap (nynorsk)
Etymologi
[rediger]Av statsborger + -skap.
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| statsborgerskap | statsborgerskapet | statsborgerskap | statsborgerskapene | (bokmål/riksmål) |
| statsborgerskap | statsborgerskapet | statsborgerskap | statsborgerskapa | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]lovlig borger av en bestemt stat
|
|