stift

Norsk

Substantiv 1

stift m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Liten metalltråd som brukes til å feste sammen papirer eller lignende, festes ved en stiftemaskin.
2. Liten spiker eller noe som av form ligner på dette.

   Alle platespillere trenger ny stift når den gamle er utslitt.

3. En fargetusj med tynn spiss av filt eller kunstig filtmateriale.

   Du skal få en dag i mårå :/: som rein og ubrukt står :/: og med blanke ark og farjestifter tel.

   1971, Alf Prøysen, Du ska få en dag i mårå

Etymologi

Fra tysk.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein stift	stiften	stiftar	stiftane	(nynorsk)
en stift	stiften	stifter	stiftene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• tegnestift, fargestift, blyantstift, leppestift

Oversettelser

Tynn metalltråd

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: staple en(en) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr

nederlandsk: niet nl(nl) f svensk: häftklammer sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de

Substantiv 2

stift n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Tidligere betegnelse på et bispedømme eller et embedsdistrikt i Norge.

   Foran i vognen satt stiftsamtmannen selv.

Etymologi

Fra tysk.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
stift	stiftet	stift	stiftene	(bokmål/riksmål)
stift	stiftet	stift	stifta	(bokmål)
eit stift	stiftet	stift	stifta	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Nederlandsk

Substantiv

stift m (flertall stiften; diminutiv stiftje)

1. tusj