stift

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv 1[rediger]

stift m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Liten metalltråd som brukes til å feste sammen papirer eller lignende, festes ved en stiftemaskin.
  2. Liten spiker eller noe som av form ligner på dette.
    Alle platespillere trenger ny stift når den gamle er utslitt.
  3. En fargetusj med tynn spiss av filt eller kunstig filtmateriale.
    Du skal få en dag i mårå :/: som rein og ubrukt står :/: og med blanke ark og farjestifter tel.
    1971, Alf Prøysen, Du ska få en dag i mårå

Etymologi[rediger]

Fra tysk.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein stift stiften stiftar stiftane (nynorsk)
en stift stiften stifter stiftene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

stift n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Tidligere betegnelse på et bispedømme eller et embedsdistrikt i Norge.
    Foran i vognen satt stiftsamtmannen selv.

Etymologi[rediger]

Fra tysk.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
stift stiftet stift stiftene (bokmål/riksmål)
stift stiftet stift stifta (bokmål)
eit stift stiftet stift stifta (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Nederlandsk[rediger]

Substantiv[rediger]

stift m (flertall stiften; diminutiv stiftje)

  1. tusj