stopling

Norsk

stopling m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

(maleteknikk) det å lage mønster på malte flater, gjerne med nuppete eller knudrete preg

Verbalsubstantiv til stople, med suffikset -ing. Fra tysk stupfen («støte», «stikke»).

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
(ei) stopling	stoplinga	Telles ikke		(bokmål/nynorsk)
ei stopling	stoplinga	stoplinger	stoplingene	(bokmål/nynorsk)
(en) stopling	stoplingen	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
en stopling	stoplingen	stoplinger	stoplingene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

maleteknikk