styrt
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
styrt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- det å styrte / ha styrtet
- Flyet var helt knust etter styrten.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein styrt | styrten | styrtar | styrtane | (nynorsk) |
| en styrt | styrten | styrter | styrtene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
Verb[rediger]
styrt (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av styre