styrt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

styrt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. det å styrte / ha styrtet
    Flyet var helt knust etter styrten.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein styrt styrten styrtar styrtane (nynorsk)
en styrt styrten styrter styrtene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

styrt (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av styre