subsidiær
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
subsidiær (bokmål/riksmål/nynorsk)
- som trer i stedet for noe annet
- (rettsvitenskap) om en påstand, som legges ned for det tilfellet at den prinsipale påstand ikke blir tatt til følge
Etymologi[rediger]
Fra fransk subsidiaire, fra latin subsidiarius («reserve»).
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| subsidiær | subsidiær | subsidiært | subsidiære | subsidiære | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Synonymer[rediger]
Avledede termer[rediger]
Oversettelser[rediger]
som trer i stedet for noe annet
|
|
Dansk[rediger]
Adjektiv[rediger]
subsidiær