svibruk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
svibruk n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Åkerbruk / jordbruk der man fikk nye områder ved å brenne ned busker og trær i et område, for å så bruke området til jordbruk.
Avledede termer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
svibruk | svibruket | svibruk | svibrukene | (bokmål/riksmål) |
svibruk | svibruket | svibruk | svibruka | (bokmål) |
eit svibruk | svibruket | svibruk | svibruka | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
type jordbruk
Referanser[rediger]
- «svibruk» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «svibruk» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).