synder

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

synder m (bokmål), c (riksmål)

  1. en som begår en synd
  2. (overf.) noe eller noen som er årsaken til et problem, feil eller mangel
    Se også: Google synder (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
synder synderen syndere synderne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]

Substantiv[rediger]

synder

  1. bøyningsform av synd

Verb[rediger]

synder

  1. bøyningsform av synde

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

synder c

  1. synder

Substantiv[rediger]

synder

  1. bøyningsform av synd

Verb[rediger]

synder

  1. bøyningsform av synde

Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

synder

  1. bøyningsform av synd