tallerken

Norsk

Substantiv

tallerken m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (servise) Liten, ofte sirkulær plate til å ha mat på.

Andre former

• tallerk (nynorsk)

Uttale

IPA: /tɑːlæɾk(ɘ)n/

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein tallerken	tallerkenen	tallerkenar	tallerkenane	(nynorsk)
en tallerken	tallerkenen	tallerkener	tallerkenene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• asjett

Oversettelser

flate å ha mat på

dansk: tallerken da(da) engelsk: plate en(en) estisk: taldrik et(et) fransk: assiette fr(fr) f

svensk: tallrik sv(sv) c thai: จาน‎ th(th) tysk: Teller de(de) m

Referanser

• «tallerken» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «tallerken» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

Dansk

Substantiv

tallerken c

1. (servise) tallerken / tallerk