taum

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

taum m (Nynorsk)

  1. reim eller snor til å holde i hånda for å styre trekk- og ridedyr

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein taum taumen taumar taumane (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]