tepe
Tyrkisk
[rediger]
Substantiv
[rediger]tepe
Etymologi
[rediger]Fra urtyrkisk *tepe. Kognat med gammeltyrkisk 𐱅𐰇𐰯𐰇 (töpü, «høyde»).
Grammatikk
[rediger]| entall | flertall | |
|---|---|---|
| nominativ | tepe | tepeler |
| akkusativ | tepeyi | tepeleri |
| dativ | tepeye | tepelere |
| lokativ | tepede | tepelerde |
| ablativ | tepeden | tepelerden |
| genitiv | tepenin | tepelerin |
Uttale
[rediger]- IPA: [tɛˈpɛ]