tildragelse
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
tildragelse m (bokmål), c (riksmål)
- (litterært) hendelse, spesielt om noe man selv ikke har innflytelse på
Etymologi[rediger]
Sammensatt av tildrage + -else.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
tildragelse | tildragelsen | tildragelser | tildragelsene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
hendelse
Referanser[rediger]
- «tildragelse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «tildragelse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).