tilfredshet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
tilfredshet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Det å være tilfreds.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en tilfredshet | tilfredsheten | tilfredsheter | tilfredshetene | (bokmål/riksmål) |
tilfredshet | tilfredsheta | tilfredsheter | tilfredshetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Antonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
det å være tilfreds
|
|