tingliggjøring

Norsk

Substantiv

tingliggjøring m og f (bokmål), c (riksmål)

1. det å frata åndelig eller følelsesmessig verdi
2. det å oppfatte eller behandle noe eller noen som en ting

Etymologi

Verbalsubstantiv til tingliggjøre + -ing.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) tingliggjøring	tingliggjøringa	Telles ikke		(bokmål)
(en) tingliggjøring	tingliggjøringen	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

behandle menneskelige egenskaper og mellommenneskelige likt som ting

dansk: tingsliggørelse da(da) c engelsk: reification en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Verdinglichung de(de) f

Referanser

• «tingliggjøring» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «tingliggjøring» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).