tomte

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tomte m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. nisse, tuftekall, skikkelse som særlig holdt til i uthusene på en bondegård.

Etymologi[rediger]

Relatert til tomt, fra norrønt topt eller tompt: tuft

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tomte tomten tomtar tomtane (Nynorsk)
en tomte tomten tomter tomtene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

tomte c

  1. tomte