tospråklig
Norsk
[rediger]Adjektiv
[rediger]tospråklig (bokmål/riksmål)
- som snakker to språk
- Han vokste opp som tospråklig, siden foreldrene snakket hvert sitt morsmål med ham.
Andre former
[rediger]- tosproglig (riksmål)
- tospråkleg (nynorsk)
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| tospråklig | tospråklig | tospråklig | tospråklige | tospråklige | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
[rediger]Referanser
[rediger]- «tospråklig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «tospråklig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.