trette

Norsk

Substantiv

trette m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. En diskusjon der partene mer krangler enn utveksler meninger.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei trette	tretta	tretter	trettene	(bokmål/nynorsk)
trette	tretten	tretter	trettene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Merk: Videre oversettelser bør tas under krangel, da dette er et mer vanlig ord i moderne norsk. ^{[trenger referanse]}

heftig diskusjon

dansk: trætte da(da)

engelsk: quarrel en(en) svensk: träta sv(sv)

Synonymer

• krangel
• munnhuggeri

Etymologi

Fra norrønt þræta

Verb

trette (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (foreldet) Diskutere heftig og kranglete.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å trette, tretta	trettar	tretta	har tretta	trett, trette, tretta	trettande	trettast	(nynorsk)
å trette	tretter	tretta	har tretta	trett	trettende	trettes	(bokmål)
å trette	tretter	trettet	har trettet	trett	trettende	trettes	(bokmål/riksmål)

Synonymer

• krangle