triangulering

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: triangulering – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

[triangulering m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (geometri) (utellelig) Prosess for å finne avstanden til et punkt ved å beregne lengden til en av sidene i en trekant, samt de to vinklene mellom linjen og punktet.
  2. (sjøfart) (tellelig) Innen navigasjon og seismologi, en metode der et ukjent punkt kan finnes ved å bruke tre kjente avstander fra kjente punkter eller steder.
  3. (sjakk) Et utsettelsestrekk der kongen flyttes i et triangulært mønster for å forsere en bondes avansement.

Oversettelser[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en triangulering trianguleringen trianguleringer trianguleringene (bokmål/riksmål)
triangulering trianguleringa trianguleringer trianguleringene (bokmål/riksmål)
ei triangulering trianguleringa trianguleringar trianguleringane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.