triangulering

Wikipedia på bokmål/riksmål: triangulering – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Substantiv

triangulering m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (geometri) (utellelig) Prosess for å finne avstanden til et punkt ved å beregne lengden til en av sidene i en trekant, samt de to vinklene mellom linjen og punktet.
2. (sjøfart) (tellelig) Innen navigasjon og seismologi, en metode der et ukjent punkt kan finnes ved å bruke tre kjente avstander fra kjente punkter eller steder.
3. (sjakk) Et utsettelsestrekk der kongen flyttes i et triangulært mønster for å forsere en bondes avansement.

Oversettelser

triangulering

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: triangulation en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en triangulering	trianguleringen	trianguleringer	trianguleringene	(bokmål/riksmål)
triangulering	trianguleringa	trianguleringer	trianguleringene	(bokmål/riksmål)
ei triangulering	trianguleringa	trianguleringar	trianguleringane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.