trunkering

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

trunkering m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (informatikk) måte å lagre et tall ved å bare ta med de mest gjeldende sifrene
  2. (edb) ordforkortning, en effektiv måte å søke på ord med ulike endelser
  3. (generelt) forkorte, ta bort noe for å få med det sentrale

Etymologi[rediger]

Av trunkere + -ing.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) trunkering trunkeringa Telles ikke (bokmål/nynorsk)
(en) trunkering trunkeringen Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]