tvekamp

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tvekamp m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. En kraftprøve mellom 2 personer for å avgjøre en rettstvist.[1] Dette var tidligere et lovlig bevismiddel, fordi seierherren fikk rett.[2]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tvekamp tvekampen tvekampar tvekampane (nynorsk)
en tvekamp tvekampen tvekamper tvekampene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Kildehenvisning[rediger]

  1. "Tvekamp",Gyldendals store konversasjonsleksikon,1972
  2. "Tvekamp",Gyldendals store konversasjonsleksikon,1972