tydaling

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tydaling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (demonym) person fra Tydal i Sør-Trøndelag

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tydaling tydalingen tydalingar tydalingane (nynorsk)
en tydaling tydalingen tydalinger tydalingene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.