uavhengig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

uavhengig (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. fri fra utsidekontroll; ikke avhengig av andres autoritet
  2. (om land) selvstyrende
  3. (om kringkasting, skoler etc.) ikke støttet av offentlige midler

Etymylogi[rediger]

u- + avhengig

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
uavhengig uavhengig uavhengig uavhengige uavhengige (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
uavhengig meir uavhengig mest uavhengig (Nynorsk)
uavhengig mer uavhengig mest uavhengig (Bokmål/Riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]