ubegavethet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
ubegavethet m og f (bokmål), c (riksmål)
- tilstanden eller egenskapen å være ubegavet
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en ubegavethet | ubegavetheten | ubegavetheter | ubegavethetene | (bokmål/riksmål) |
ubegavethet | ubegavetheta | ubegavetheter | ubegavethetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |