uendelig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

uendelig (bokmål/riksmål)

  1. (dagligliv, matematikk) Som ikke har noen slutt, varer for alltid.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

u- + endelig

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
uendelig uendelig uendelig uendelige uendelige (bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Antonymer[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser[rediger]

Adverb[rediger]

uendelig (bokmål/riksmål)

  1. (matematikk) som ikke har noen slutt; kan gjentas villkårlig mange ganger
    Sinusfunksjonen er uendelig deriverbar.
  2. i meget stor grad, uten grense, utover det som er forventet; gradsadverb
    Hun er så uendelig god til å snakke med de som har det vanskelig.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

u- + endelig

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]

Dansk[rediger]

Adjektiv[rediger]

uendelig

  1. uendelig

Faste uttrykk[rediger]

Referanser[rediger]