uetterrettelighet

Norsk

Substantiv

uetterrettelighet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. (utellelig) karakterbrist knyttet til det å unnlate å opptre etterrettelig; falskhet
2. (tellelig) uttalelse, ytring, påstand som ikke er etterrettelig

Etymologi

Sammensatt av uetterrettelig + -het.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) uetterrettelighet	uetterretteligheta	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
uetterrettelighet	uetterretteligheta	uetterretteligheter	uetterrettelighetene	(bokmål/riksmål)
(en) uetterrettelighet	uetterretteligheten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
en uetterrettelighet	uetterretteligheten	uetterretteligheter	uetterrettelighetene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

karakterbrist

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «uetterrettelighet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «uetterrettelighet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).