uførhet

Fra Wiktionary
Se også: vanførhet

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

uførhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være ufør.
  2. Resultatet av å være ufør.

Etymologi[rediger]

Fra u- + før + -het.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en uførhet uførheten uførheter uførhetene (bokmål/riksmål)
uførhet uførheta uførheter uførhetene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]