ugjennomførlighet

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ugjennomførlighet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. tilstanden eller egenskapen å være ugjennomførlig

Etymologi[rediger]

ugjennomførlig + -het

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en ugjennomførlighet ugjennomførligheten ugjennomførligheter ugjennomførlighetene (Bokmål/Riksmål)
ei ugjennomførlighet ugjennomførligheta ugjennomførligheter ugjennomførlighetene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.