ungkar

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ungkar m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. ugift mann
    Han var ungkar til han rundet 30.

Etymologi[rediger]

Sammensatt av ung + kar.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein ungkar ungkaren ungkarar ungkarane (nynorsk)
en ungkar ungkaren ungkarer ungkarene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]