unnfallenhet

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

unnfallenhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. ettergivenhet; det å være føyelig, ofte med en negativ konnotasjon
    • Svensk unnfallenhet førte til at Ofotbanen i de første krigsårene, frem til 1943, ble en transportåre for tyskerne, for hundretusenvis av soldater og tonn på tonn med våpen og proviant til «Festung Norwegen»., Aftenposten, (17.03.2018) 

Etymologi[rediger]

Sammensatt av unnfallende + -het.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en unnfallenhet unnfallenheten unnfallenheter unnfallenhetene (bokmål/riksmål)
unnfallenhet unnfallenheta unnfallenheter unnfallenhetene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]