unnfallenhet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

unnfallenhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. ettergivenhet; det å være føyelig, ofte med en negativ konnotasjon
    • Svensk unnfallenhet førte til at Ofotbanen i de første krigsårene, frem til 1943, ble en transportåre for tyskerne, for hundretusenvis av soldater og tonn på tonn med våpen og proviant til «Festung Norwegen»., Aftenposten, (17.03.2018) 
    Se også: Google unnfallenhet (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

Sammensatt av unnfallende + -het.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en unnfallenhet unnfallenheten unnfallenheter unnfallenhetene (bokmål)
unnfallenhet unnfallenheta unnfallenheter unnfallenhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]