uselvstendighet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
uselvstendighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være uselvstendig.
- Resultatet av å være uselvstendig.
Etymologi[rediger]
Fra u- + selvstendig + -het.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ei) uselvstendighet | uselvstendigheta | Telles ikke | (bokmål) | |
| (en) uselvstendighet | uselvstendigheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Antonym[rediger]
Oversettelser[rediger]
egenskap
resultat