uselvstendighet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
uselvstendighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være uselvstendig.
- Resultatet av å være uselvstendig.
Etymologi[rediger]
Fra u- + selvstendig + -het.
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) uselvstendighet | uselvstendigheta | Telles ikke | (bokmål) | |
(en) uselvstendighet | uselvstendigheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Antonym[rediger]
Oversettelser[rediger]
egenskap
resultat