uselvstendighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

uselvstendighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være uselvstendig.
  2. Resultatet av å være uselvstendig.

Etymologi[rediger]

Fra u- + selvstendig + -het.

Antonym[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) uselvstendighet uselvstendigheta Telles ikke (bokmål)
(en) uselvstendighet uselvstendigheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]