utfordring

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

utfordring m eller f (Bokmål), f (Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Det å utfordre
  2. Noe som krever kamp eller innsats

Etymologi[rediger]

Av utfordre + -ing.

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
en utfordring utfordringen utfordringer utfordringene (Bokmål/Riksmål)
ei utfordring utfordringa utfordringer utfordringene (Bokmål)
ei utfordring utfordringa utfordringar utfordringane (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Synonym[rediger]

(noe som krever innsats) prøvesten; noe å bryne seg

Oversettelser[rediger]