utfordring

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

utfordring m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Det å utfordre
  2. Noe som krever kamp eller innsats

Etymologi[rediger]

Av utfordre + -ing.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en utfordring utfordringen utfordringer utfordringene (bokmål/riksmål)
utfordring utfordringa utfordringer utfordringene (bokmål/riksmål)
ei utfordring utfordringa utfordringar utfordringane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Synonymer[rediger]

(noe som krever innsats) prøvesten; noe å bryne seg

Oversettelser[rediger]