utglidning

Norsk

Substantiv

utglidning m og f (bokmål), c (riksmål)

1. det at noe glir eller raser ut

Etymologi

Sammensatt av ut + glidning.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en utglidning	utglidningen	utglidninger	utglidningene	(bokmål/riksmål)
utglidning	utglidninga	utglidninger	utglidningene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

det å gli, rase ut

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: skid en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: dérapage fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «utglidning» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «utglidning» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).