våkenhet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

våkenhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) det å være våken

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra våken + -het

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) våkenhet våkenheta Telles ikke (bokmål)
(en) våkenhet våkenheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonym[rediger]